Den nye varslerloven
Den foreslåtte nye loven skal erstatte dagens varslerlov, som først og
fremst gir beskyttelse mot represalier. I det nye lovforslaget skal
det bli tydeligere hvordan man går til verks for å rapportere. Det
innebærer blant annet krav på at alle i både privat og offentlig
sektor med minst 50 ansatte skal innføre interne rapporteringskanaler
som gjør det lettere for arbeidstagere å slå alarm anonymt. Ved
vurdering av om en arbeidsgiver har minst 50 ansatte skal også
deltidsansatte og midlertidig arbeidskraft medregnes.
Loven vil omfatte flere enn bare ansatte, blant annet også
arbeidssøkere, næringsdrivende, frivillige og aksjeeiere. Beskyttelsen
gjelder også for personer som rapporterer om misforhold før eller
etter ansettelsesperioden. Det vil også innføres beskyttelse mot
represalier for personer som bistår rapporteringen.
Lovforslaget inkluderer også eksterne varslerfunksjoner der man skal
kunne rapportere innen særlige områder. Regjeringen vil nedsette
forskjellige myndigheter med ansvar for områdene basert på
myndighetenes ekspertiser. Varslerens identitet skal beskyttes og
omfattes av taushetsplikt, både ved intern og ekstern rapportering.
Varslerloven trer i kraft 17. desember 2021. Tidspunktet for når
varslingstjenesten skal være implementert, vil variere:
- For arbeidsgivere med mer 249 ansatte gjelder fravet fra 17. juli 2022.
- For arbeidsgivere med 50-249 ansatte gjelder kravet fra 17. desember 2023.
De som kan rapportere misforhold og andre alvorlige situasjoner som
har inntruffet i organisasjonen via rapporteringskanalen, er:
- Arbeidstakere
- Frivillige
- Konsulenter
- Arbeidssøkere
- Praktikanter
- Personer i et selskaps forvaltnings- og lederorganer
- Aksjeeiere som er virksomme i selskapet
Trust&heart-whistleblower-systemet hjelper deg med å oppfylle kravene
i EUs varslerdirektiv 2019/1937.
EUs varslerdirektiv 2019/1937
ISO 27001
General Data Protection Regulation (GDPR)